Psykiatriens historie

Jeg er sånn litt over middels interessert i psykologi og psykiatri. Med andre ord kunne jeg ikke la Spekter gå fra meg i kveld, siden temaet var "En sinnsyk historie" som tok for seg de siste 150år i norsk psykiatri og alt hva de holdt på med på asylene. I tilegg til dette leste jeg også en veldig interessant artikkel som på mange måter oppsummerte dette programmet. Dessverre finner jeg den ikke igjen, men jeg tror jeg leste det på aftenposten.no. 

Edit: Jeg fant den igjen http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2797380.ece

 

Poenget, om det finnes noe, er vel kanskje hva i all verden disse menneske som gjorde dette tenkte med. Psykiatrien har blant annet brukt langbad, koma, febersjokk, elektrosjokk, lobotomi, insulinsjokk, hardt arbeid, trekking av tenner og mer til for å få bukt med galskapen. 

Kanskje man ikke viste bedre, kanskje man var så påvirket av det andre forskere "utenfra" sa at man ikke tenkte på konsekvensene, eller kanskje dette rett og slett var den beste løsningen der og da. Spørsmålene er mange, og svarene varierende. Uansett er det jeg ikke kan fatte den nesten totale mangelen på logikk. Så ikke disse legene hva de utsatte mennesker for. Ja, kanskje litt gale, men fortsatt mennesker. Mennesker med følelser. Mennesker som ble umyndigjort og lagt inn på tvang. Ingen rettigheter og med mye vondt. Både på grunn av sine lidelser, men også av behandlingen de fikk. 

Edit 2: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2811481.ece

Her er også en slags forklaring, men...

Jeg greier ikke se logikken, og dette skjedde over hele verden. For rundt 150 år siden var psykiatrien bygd opp rundt humanisme. Dessverre forsvant mye denne tanken med galere og galere metoder, men jeg håper den er på god veg tilbake. Ting er ihvertfall noe bedre i dag, men jeg tror fortsatt det er endel som må gjøres, kanskje spesielt på delen som går på medisinering. Samme hvor mye en ønsker kan en ikke bli psykisk frisk på tabletter, men at det kan ha en viss effekt og være hjelp sammen med annen terapi tror jeg. Det er bare det at det til tider føles / virker svært ukritisk. Psykiatriens historie en sinnsyk historie, og den gjorde virkelig inntrykk på meg. 

Nei, takke meg til å være gal i 2008 fremfor dengang da.