Det er natt

Jeg liker netter..
Det er
fredelig
mørkt
stille
rolig

Men sånn må man tydeligvis ikke si fordi at da kommer det bråkete lyder fra min bror som tydeligvis også er våken, musikken skifter fra noe nydelig til bråkete og katta finner det for godt å spy på gulvet ditt.. ÆSJ! men nok om det..

Nå har roen senket seg igjen, Ola Tennes klimprer på gitaren sin til sangene Mainatt, Lilja og Skjebnens Allè, og synger akkurat passe behagelig i forhold til det at klokka er 0349 . :)
Man kan spørre seg hva det er som gjør at jeg sitter oppe om natta og sover bort dagen. Jeg tror kanskje det er at lys er oppskrytt, eller om det bare er det at jeg liker mørket veldig godt (med unntak av når jeg skal stå opp tidlig) Uansett, det er noe med denne stillheten også, jeg kan puste, være meg selv på en annen måte enn den jeg er på dagtid.. Sitte i min egen lille boble mens jeg lar tankene gå til ukjente steder. Det er fascinerende hvor mye man kan være innom og tenke på iløpet av en natt, spesielt om man er alene. Jeg tror man har godt av sånne stunder hvor du bare er alene, lytter til stillheten og finner ut at det egentlig ikke er så stille allikevel, så lar man tankene vandre, slapper av..
Verden er en sær plass, vi stresser hit og dit, aner ikke hva vi holder på med, men vi vet at vi har det travelt. Med litt innsatsvilje kan jeg forklare mye, men akkurat dette er noe som til og med jeg har lurt litt på.. Hva er det med oss mennesker som gjør at det meste vi rekker er å løpe fra ting til ting, bli slitne, sinte og utbrente fordi vi ikke rekker alt.. Jeg er usikker, meget mulig fordi jeg er sånn selv, og noen ganger lurer jeg på om det er verdt alt. Men vi har jo alle et stort behov for å gjøre både oss selv, og de rundt oss fornøyde. Så kanskje man bare skulle slutte å ha så høye forventninger til alt.. Dette må nok grunnes mer på ved en senere anledning.

Men det var netter jeg snakka om, og det over kan vel være et slikt sidesprang man gjerne tar om natta hvis man lar tankene gå.
For dem som skulle lure har nå Ola Tennes gitt plass til annen god nattmusikk, nemlig Michael W. Smith og en fin dose med behagelig og rolig gospelmusikk. Hvem har sagt at man må være kristen for å like gospel?

Jeg får en slags underlig følelse av fred om nettene, spesielt å gå ute om nettene gjør noe med meg. Det å kjenne på stillheten og vite at verden rundt deg sover for å samle krefter til ting vi ennå ikke vet at vil skje. Det er en underlig tanke, om et minutt kan det skje noe som forandrer ting for alltid, det kan også skje i morgen, neste uke, eller aldri.. Dette er ting vi ikke vet, sånn sett er det mye vi ikke vet.


Hvorfor er vi her
Hvorfor ble det sånn
Hvor kommer vi fra
Finnes det en mening med at vi lever
Hva skjer etter døden
Slik kan vi fortsette i det uendelige.
Det er nok ikke uten grunn at vi ikke vet..

Nettene er mer enn bare ensomhet. De bringer også med seg døden, man forbinder ofte døden med natt og mørke, hvorfor vet jeg ikke.. Kanskje menneskets liv kan beskrives som et døgn, man blir født i lyset og dør i mørket.. Uansett er døden et trist tema.. Jeg går nå rundt og venter på at min kjære Oldemor skal dø fra oss, det kan skje når som helst.. Det er slitsomt, jeg kjenner døden sitter i veggene, det er ikke lenge igjen.. Underlig verden, underlige følelser.. Det er da man ikke skal glemme at det er stjerner på himmelen, stjernene er små lyspunkt av liv som skal fortelle oss at alt er ikke håpløst.. Som Wergeland sa en gang i diktet Mig Selv "Klag ikke under stjernene av mangel på lyse punkter i ditt liv" man skal ikke se bort ifra at han hadde et poeng der, og med det tror jeg ikke at jeg analyserer mer på den..


Klokka har nå blitt 0457, jeg har fortsatt mye å gruble på, men det skal nok forbli i hodet mitt, og fornuften forteller meg også at litt søvn nok også trengs..